Den produserende byen : strategier for urban produksjon som en del av den mangfoldige og bærekraftige byen
Master thesis
Submitted version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2684088Utgivelsesdato
2020-06Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Urbanisme / Urbanism [22]
Beskrivelse
I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvilke plan- og designstrategier som tilrettelegger for urban produksjon. Produksjon i by er viktig av ulike grunner. Det handler om å redusere transportavstander mellom produsent og konsument, om
arbeidsplasser for bredden av befolkningen, om teknologiske nyvinninger som reduserer plassbehov og støy, og om produsentenes plass i sirkulærøkonomien. Den produserende byen som konsept vil imidlertid også kreve en bredere og mer
inkluderende forståelse av hva som hører hjemme i den tette byen. Idealene om den mangfoldige og komplekse byen har en sterk posisjon i byutviklingsdiskursen. Samtidig kritiseres byutviklingen ofte for å skape monokulturelle byer som blir stadig likere hverandre. Idealene om den komplekse og mangfoldige byen undersøkes derfor nærmere, og Richard Sennetts åpne by benyttes, sammen med teorier om selvorganisering, som grunnlag for å diskutere produksjon i by. Videre belyses problemstillingen ved hjelp av to caser, ett fra Stavanger og transformasjonsområdene Stavanger øst og Hillevåg, og ett fra havneområdet Merwe Vierhavens i Rotterdam. Oppgaven har ikke til hensikt å skissere opp en komplett strategi som er klar til å rulles ut. Det dreier seg snarere om dimensjoner av strategier som tilrettelegger for urban produksjon. Enkelte er mer konkrete, og
gjelder den fysiske organiseringen av områdene gjennom gode og kvalitetsmessige koblinger gjennom transformasjonsområder, fleksible bygninger, indre gårdsrom, en tydelig avgrensning mot gata, og en større grad av synlighet av produksjon i by. Andre er mer abstrakte, og handler om å skape et tydeligere narrativ for urban produksjon, om balansen mellom selvorganisering og fastlegging, og om planleggerens rolle som tilrettelegger og kurator. Dimensjonene bør imidlertid ikke vurderes enkeltvis, men sees som en del av en større helhet, og testes, følges opp, og justeres underveis.