Bygulvet bak fasaden: børs eller katedral? Kuratering av første etasje i norsk by- og eiendomsutvikling

Abstract

Bykjernens historiske rolle som økonomisk og sosial arena utfordres av flere krefter, blant annet store kjøpesentre og økende netthandel. Likevel synes byens første etasje å bestå som en viktig arena for konsum og opplevelser, og en vesentlig del av vår opplevelse av byen. Som den svenske arkitekturforskeren Mattias Kärrholm skriver: «retail is, and probably always has been, an important and often integrating and generating aspect of urban life». Byen er stedet hvor varer, kultur, kunnskap og idéer utveksles; gaten – eller bygulvet – er selve scenen der dette utspiller seg.

Mye tyder på at byens første etasje har fått en økt betydning de siste årene, og at den særlige sammensetningen – eller kurateringen – av tilbud her er en del av en pågående profesjonalisering innenfor by- og eiendomsutviklingsbransjen. Denne masteroppgaven i urbanisme forsøker å besvare følgende overordnede spørsmål: «Hvilken rolle tillegges eiendommers første etasje hos eiendomsutviklerne – de som eier, forvalter og utvikler eiendom – i dagens by- og eiendomsutvikling i norske byer?» Oppgaven tar utgangspunkt i en rekke kvalitative intervjuer med sentrale aktører innenfor by- og eiendomsutvikling, og er sentrert rundt profesjonens praksis. Summen av informantenes refleksjoner gir innsikt i hvordan byens første etasje planlegges, fremstår og fungerer i de norske storbyene.

På hvilken måte kommer kurateringen av bygulvet til uttrykk i dagens by- og eiendomsutvikling? Hvilken drivkraft har de som eier, forvalter og utvikler eiendom for å kuratere innholdet i byens første etasje? Og på hvilken måte spiller kurateringen av første etasje inn på (opplevelsen av) byens autentisitet? Disse forskningsspørsmålene drøftes gjennom seks underkapitler, som hver tar for seg ulike relevante faglige perspektiver og tematikker, som kuratering, profesjonalisering, destinasjonskultur og branding, eierskap, økonomi, gentrifisering og autentisitet. Sistnevnte har blitt en av oppgavens viktigste sentrale diskusjoner, der særlig den amerikanske sosiologen Sharon Zukins forståelse av autentisitetsbegrepet er sentralt. For finnes det egentlig noe sånt som autentisitet – og gir det mening å snakke om det i dagens omskiftelige by?

Målet med denne masteroppgaven er å tilføre mer kunnskap om et felt vi ofte bare ser resultatet av, og kaste lys over noen av årsakssammenhengene som gjør at byen fremstår som den gjør.

ENGLISH ABSTRACT

The historic role of the city centre as an important arena for economical and social activities is challenged by several forces, two of them being large (suburban) shopping malls and e-commerce. Nevertheless, the ground floor of the city seems to maintain its position as a crucial framework for consumption and different activities, as well as a significant part of our experience of the city itself. As the Swedish architectural researcher Mattias Kärrholm writes: ‘retail is, and probably always has been, an important and often integrating and generating aspect of urban life’. The city is the place where commodities, culture, knowledge and ideas are exchanged; the street – the urban ground floor – is the very stage on which this takes place.

There are signs that suggest that the city’s ground floor spaces have gained an increased importance in recent years, and that the very configuration – or curation, rather – of content here is part of an ongoing professionalisation within the real estate and urban development sector(s). This executive master’s thesis in urbanism intends to answer the following main question: ‘In contemporary real estate and urban development in Norwegian cities, what role do real estate developers assign to their properties’ ground floor spaces?’ The thesis is based on a number of qualitative interviews with key actors within the urban development and real estate sectors, and is centred around the professions’ practice. The sum of the informants’ reflections provide an insight into how the urban ground floor is planned, appears and works in bigger Norwegians cities.

In what way does the curation of the urban ground floor manifest itself in the comtenporary real estate and urban development? Which are the driving forces behind this curation for those who own, manage and develop properties? And in what way does this curation affect (our experience of) the authenticity of the city? These questions are discussed through six chapters, each exploring relevant perspectives and themes, like curation, profesionalisation, destination culture and branding, ownership, economics, gentrification, and authenticity. The latter has become a main discussion of the thesis, with the American urban sociologist Sharon Zukin’s understanding of the term being central. Is there really any such thing as autenticity, and does it make sense to talk about this in our ever-changing contemporary city?

The ambition of this thesis is to provide more knowledge to a branch of urban development of which we normally only see the end results, shedding light on some of the causalities that make the city appear as it does.