Urbane byrom: Er bysykler, elsparkesykler og delebiler virkemidler for å nå mål, eller mål i seg selv? En drøfting av Oslo kommunes mål, tilrettelegginger og effekter i møte med nye delte mobilitetsløsninger.

Abstract

Å reserverer plass til bysykler, bildeling og elsparkesykler i offentlige gater kan bidra til at det blir enklere å reise uten privatbil. I kompakte byer kan det være et viktig virkemiddel for å finne arealeffektive løsninger. Samtidig kan dette hindre en fleksibel og samtidig bruk av arealene for innbyggerne generelt. Det vanskelige er ikke å utarbeide mål og bestemme hvordan det skal tilrettelegges for delte kjøretøy på offentlig grunn. Det vanskelige er å undersøke hva tilretteleggingen faktisk bidrar til. I oppgaven undersøkes hvordan Oslo kommune omtaler mål, tilrettelegger for og måler effekter av bysykler, bildeling og elsparkesykler.

Studien finner lite som tyder på at delte kjøretøy brukes som virkemidler for å nå overordnede mål. En tydeligere forankring og forståelse for hvilke mål utleiekjøretøyene skal bidra positivt til, kunne gitt en mer kunnskapsbasert tilrettelegging i form av krav til utleiere og kjøretøyene, samt hvilke områder tjenestene skal tilbys i.

Videre vektlegger den behovet for klare mål, kunnskapsbasert regulering, og måleplaner for å effektivt nå byens transportmål. Oppgaven argumenterer for nødvendigheten av strategiske beslutninger om hvilke forretningsmodeller og kjøretøy som skal få tilgang til offentlige arealer. Studien advarer også mot manglende kobling mellom reguleringer og konkrete mål i Oslo kommune og foreslår forbedringer, inkludert tydeligere konsekvensmålinger og en tverrsektoriell tilnærming. Studien understreker behovet for grundigere evaluering av reguleringenes faktiske effekter på målene om redusert klimagassutslipp og endret transportmiddelbruk.

Reserving public space for city bikes, car-sharing, and shared e-scooters in public streets can contribute to making travel without private cars more accessible. In compact cities, it can be a crucial tool for finding space-efficient solutions. At the same time, this may hinder flexible and simultaneous use of the spaces for residents in general. The challenge is not in establishing goals and determining how to facilitate shared vehicles on public grounds. The challenge lies in investigating what the facilitation contributes to. The thesis examines how the Oslo municipality discusses goals, facilitates, and measures the effects of city bikes, car-sharing, and electric scooters. The study finds little evidence that shared vehicles are used to achieve overarching goals. A clearer anchoring and understanding of the positive contributions rental vehicles are expected to make to specific goals could lead to a more knowledge-based facilitation, involving requirements for rental providers, vehicles, and the areas where services should be offered. Furthermore, the thesis emphasizes the need for clear goals, knowledge-based regulations, and measurement plans to effectively reach the city's transportation goals. The thesis argues for the necessity of strategic decisions regarding which business models and vehicles should have access to public spaces. The study also warns against the lack of connection between regulations and specific goals in the Oslo municipality and suggests improvements, including clearer consequence measurements and a cross-sectoral approach. The study highlights the need for more thorough evaluation of the regulations' actual effects on the goals of reducing greenhouse gas emissions and changing modes of transportation