Vite - Samtalen om organdonasjon
| dc.contributor.advisor | Vink, Josina | |
| dc.contributor.author | Bedin, Kamilla | |
| dc.date.accessioned | 2022-07-06T09:01:45Z | |
| dc.date.available | 2022-07-06T09:01:45Z | |
| dc.date.issued | 2022-06 | |
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3003055 | |
| dc.description | Vite er et tjenestedesignprosjekt som utforsker hvordan design kan tilrettelegge for at flere av Norges befolkning tar samtalen om organdonasjon, og blir kjent med hverandres ønsker og standpunkt. I dag står rundt 400-500 mennesker i kø, i vente på et nytt organ og 2021 var året med det laveste antallet organdonasjoner på 10 år. Gjennom prosjektet utforsket vi temaet organdonasjon fra ulike perspektiv og snakket med helsepersonell, donorer, potensielle donorer og etterlatte. Innsikten vår resulterte i tjenesten Vite. Et samarbeid mellom Stiftelsen Organdonasjon og andre aktuelle aktører som Røde Kors førstehjelpskurs og NorgesGruppen. Dette er hvor tjenesten kan introduseres. Tjenesten består av et samtaleverktøy som inviterer til en samtale bestående av fire deler. Det starter med to introduksjonskort, etterfulgt av fem kunnskapskort, videre kommer to refleksjonskort før de siste to avrundingskortene. Kortene skal være en støttespiller til hvordan snakke om organdonasjon og lede veien i samtalen. Målet med kortene er å fasilitere for en åpen samtale og støtte med grunnleggende kunnskap underveis. Vite består også av en utvidelse av Stiftelsen Organdonasjons app med en digital huskeliste hvor ønskene som deles kan legges inn. Målet med samtaleverktøyet og vårt diplomprosjekt er ikke i hovedsak å få folk til å si «ja» til organdonasjon, men å gjøre befolkningen mer bevisst på tematikken og tilrettelegge for at flere kjenner sine nærmestes ønsker til organdonasjon. En bonus av dette kan være et mulig ja. Hovedmålet er å lette pårørendes situasjon på sykehuset hvor de alltid må videreformidle avdødes standpunkt til organdonasjon dersom det skulle være aktuelt. Vite har som mål å forebygge at pårørende skal si «nei» fordi de ikke kjenner avdødes standpunkt. Ved å kjenne hverandres ønsker er man mer forberedt om spørsmålet en dag skulle komme opp. Dette kan også bidra til å lette situasjonen for helsepersonell som må stille pårørende spørsmålet på sykehuset. | en_US |
| dc.language.iso | nob | en_US |
| dc.publisher | The Oslo School of Architecture and Design | en_US |
| dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal | * |
| dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no | * |
| dc.subject | Service design | en_US |
| dc.subject | Tjenestedesign | en_US |
| dc.subject | Organdonasjon | en_US |
| dc.subject | Organ donation | en_US |
| dc.subject | Helsevesen | en_US |
| dc.subject | Health services | en_US |
| dc.title | Vite - Samtalen om organdonasjon | en_US |
| dc.type | Master thesis | en_US |
| dc.description.version | submittedVersion | en_US |
| dc.rights.holder | Anna Malene Vik & Kamilla Bedin | en_US |
| dc.subject.nsi | Architecture and design: 140 | en_US |
Files in this item
This item appears in the following Collection(s)
-
Design [190]
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal