Longyearbyen har kunnet verne kulturminner gjennom arealplan siden 1997. Først gjennom forskrift for arealplanlegging i bosettingene på Svalbard og siden gjennom kapittel VI i svalbardmiljøloven som trådte i kraft 1. juli 2002. Vern gjennom arealplan er Longyearbyen lokalstyres mulighet til å bevare viktige kulturminner i Longyearbyen fra etter 1945 gjennom sin vedtaksmyndighet. Longyearbyen står ovenfor store utfordringer knyttet til en økning i befolkning, turisme og klimaendringene. Jeg er opptatt av at vern av kulturminner skal gjøres på et veldokumentert grunnlag og at vernet må vise oss hva det er ved kulturminnet som skal sikres for fremtiden slik at vi vet hvilke endringer som kan utføres. Det har blitt utarbeidet fire arealplaner for Longyearbyen mellom 1996 og 2016. Jeg har gått gjennom disse fire arealplanene og sett på om det kommer frem hvilket kunnskapsgrunnlag det er fundamentert på og om det kommer frem av arealplandokumentene hvilke verdier ved de ulike kulturminnene som vernes. Jeg fant at registreringen av kulturminner i Longyearbyen fra etter 1945 er utdatert og mangelfullt da det ikke er gjort noen helhetlig registrering siden 1988. Selv om det ikke er foretatt en ny registrering er omfanget av kulturminner vernet gjennom gjeldende arealplan økt siden den forrige planen. Det betyr at det er foretatt vurderinger som ikke dokumentert. En registrering av kulturminnene og vurdering av verneverdien bør gjøres før neste revisjon av arealplan. Når det gjelder å benytte seg av andre typer dokumenter som omtaler kulturminnene i Longyearbyen som kunnskapsgrunnlag kommer dette ikke frem i arealplanene. Disse bør bli en del av kunnskapsgrunnlaget ved utarbeidelsen av ovennevnte registrering. Når det gjelder verneverdien for kulturminnene vernet gjennom arealplan er dette et tema som ikke berøres i arealplanene med unntak av at de har kulturhistorisk verdi og at det er historisk bebyggelse. For å kunne vite hva disse verdiene består av bør en utredning av dette også være en del av registreringen nevnt over. Dette vil gjøre det lettere å utforme bestemmelser i arealplanen. De utfyllende bestemmelsene for kulturminnene vernet gjennom arealplanen har hatt ulik utforming og omfang. Fra én bestemmelse for alle områdene med historisk bebyggelse i arealplan 1998-2002 til mange bestemmelser for de ulike områdene i gjeldende plan. De utfyllende bestemmelsene i arealplan for Longyearbyen 2016-2026 kan virke forvirrende da ordlyden i mange av dem er nesten den samme, men ikke helt. Dette kan også ryddes opp i ved neste revisjon. Konklusjon: Det bør lages en kulturminneplan for Longyearbyen.