Styring av arealbruksendringer i en kommuneplan mot klimamål for arealbrukssektoren (LULUCF) ved hjelp av klimagassberegninger. Erfaringer fra Indre Østfold.

Abstract

Land-use changes significantly impact greenhouse gas (GHG) emissions and removals, which are accounted for under the Land Use, Land-Use Change, and Forestry (LULUCF) sector in national GHG inventories. This study examines the use of GHG accounting as a governance tool for aligning municipal land-use planning with climate targets. Using the municipal master plan of Indre Østfold (2024–2035) as a case study, this research evaluates the integration of GHG calculations into spatial planning and their influence on decision-making. GHG emissions and removals associated with different land-use scenarios were quantified using emissions accounting methodologies. The impact of these calculations on municipal land-use strategies was assessed through scenario analysis and policy review. Results indicate that integrating GHG calculations into planning processes enables more informed decision-making, leading to a projected reduction of 221,700 metric tons of CO₂-equivalents between early development scenarios and the first public consultation version of the plan. However, reintroduction of additional land-use changes in the final decision-making phase led to an emission increase of approximately 35,450 metric tons of CO₂-equivalents, highlighting governance challenges. Findings underscore the need for binding municipal GHG budgets, systematic integration of emissions calculations, and improved stakeholder engagement. Strengthening climate governance at the local level is essential for achieving national and EU climate targets.

Arealbruksendringer har en betydelig innvirkning på utslipp og opptak av klimagasser, som rapporteres under arealbrukssektoren (LULUCF) i nasjonale klimagassregnskap. Denne studien undersøker bruken av klimagassberegninger som et styringsverktøy for å tilpasse kommunal arealplanlegging til klimamål. Med kommuneplanen for Indre Østfold (2024–2035) som case analyseres hvordan klimagassberegninger kan integreres i planprosesser og påvirke beslutningstaking. Utslipp og opptak knyttet til ulike arealbruksscenarier ble kvantifisert ved hjelp av klimagassregnskapsmetoder. Effekten av disse beregningene på kommunens arealstrategier ble vurdert gjennom scenarioanalyser og policygjennomgang. Resultatene viser at integrering av klimagassberegninger i planprosessen bidrar til mer informerte beslutninger, noe som førte til en anslått reduksjon på 221 700 tonn CO₂-ekvivalenter mellom de tidlige utviklingsalternativene og høringsversjonen av planen. Imidlertid førte reintroduksjon av ytterligere arealbruksendringer i sluttfasen til en økning på omtrent 35 450 tonn CO₂-ekvivalenter, noe som avdekker styringsutfordringer. Funnene understreker behovet for bindende kommunale klimagassbudsjetter, systematisk integrering av klimagassberegninger og forbedret involvering av interessenter. Styrking av klimastyring på lokalt nivå er avgjørende for å nå nasjonale og europeiske klimamål.