Autentisitetens relevans : på sporet av et endret fokus for kulturminnevernet

Abstract

I avhandlingen brukes rekonstruksjoner av kulturminner som optikk til å undersøke relevansen av materiell autentisitet. Ved å sammenlikne verdien av noen nyere rekonstruksjoner med verdien av deres forlegg, søkes en forståelse av i hvilken grad kulturell mening og verdi beror på eksistensen av opprinnelig materiale. Rekonstruksjonsbegrepet har en odiøs klang, som står i et uavklart motsetningsforhold til de vesentlige opplevelser rekonstruksjoner kan påkalle. Kulturminnevernets institusjoner synes å kjenne motsetningen, men heller enn å revidere eget mandat som vokter av (utelukkende) autentisk stoff, iverksettes omgåelsesstrategier når man ønsker å verne kulturminner som ikke oppfyller kravet om materiell autentisitet. Avhandlingen dveler ved dette paradokset. Den underliggende forhåpning er at arbeidet skal kunne tjene til å nyansere vår kategoriske holdning til betydningen av historisk stoff – kanskje endog slå en kile av tvil i den forestilling at bare det originale arbeid har verdi.