Arkitekter i emning : profesjonsforståelser og brukerperspektiver i norsk arkitektutdanning 2009–2012

Abstract

Avhandlingen er en kvalitativ undersøkelse av norsk arkitektutdanning sett i et samfunnsrelatert perspektiv. Prosjektet undersøker hvilke former for profesjonsforståelse man kan finne i dagens arkitektutdanning, og hvordan disse forståelsene står i forhold til krav og forventninger i arkitektpraksis når det gjelder dialog og samhandling mellom arkitekt og andre aktører, som brukere og oppdragsgivere. Prosjektet har et tverrfaglig teoritilfang og trekker på perspektiver fra profesjonsteori, arkitektur- og designteori, pedagogikk og kunst- og designdidaktikk. Begrepet profesjon forstås her vidt og omfatter både praktiske og teoretiske dimensjoner av faget. Nøkkelbegrepet profesjonsforståelse er den enkeltes tolkning av sin oppgave som arkitekt, formet av forhold knyttet til dimensjonene makt, identitet og kunnskap. Ulike profesjonsforståelser reflekterer ulike verdier og ulike tilnærminger til arkitektur. Begrepet er inspirert av profesjonsforskning innenfor musikk og musikkpedagogikk og utvikles i avhandlingen som et analytisk redskap for refleksjon rundt utdanning og praksis i en arkitektfaglig kontekst. Avhandlingen tar for seg profesjonsforståelser både på institusjonsnivå, gjennom undersøkelser ved de ulike arkitektutdanningene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Bergen arkitekthøgskole (BAS), og på individnivå, gjennom et dybdestudium knyttet til fem utvalgte avgangsstudenter ved AHO og deres masterarbeider. Det gjøres også undersøkelser ved designutdanningen ved AHO, som setter trekk ved arkitektutdanningen i perspektiv. Avhandlingens forskningsmateriale består av studieplaner og andre relevante dokumenter knyttet til utdanningenes undervisning, av studentintervjuer og diplomprosjekter samt av sensorers diplomgjennomganger og -forelesninger. Den viktigste delen av forskningsmaterialet er innhentet i perioden 2009–2012 og komplettert i 2015. I bearbeidelsen av materialet er det gjort bruk av kvalitative, fortolkende forskningsmetoder, hvor tekst- analyse av transkriberte intervjuer, forelesninger og diplomgjennomganger står sentralt. Undersøkelsen viser at de tre arkitektutdanningene i Norge balanserer arkitektfagets kunstneriske orientering og fagets bruker- og samfunnsperspektiver i ulik grad. De understøtter dermed litt ulike profesjonsforståelser, noe som gir studentene ulik handlingsberedskap når det gjelder å håndtere dialog og samhandling med brukere og andre aktører.