| dc.description | I denne oppgaven undersøkes de faglige idealene og visjonene som ligger til grunn når bygater planlegges eller endres. Intensjonene til planleggerne er ofte gode, men resultatene styres av gjeldende faglig tradisjon, vilje til endring, og ikke minst politiske visjoner. All planlegging skjer innenfor slike rammer, og mens idealet var å tilrettelegge mest for bilen, er vi nå inne i en tid hvor syklister og fotgjengere settes høyere i gatehierarkiet. I oppgaven spør jeg om gata kan være et godt sted når man legger til rette for mobilitet både for bil, sykkel og gange. Tematikken er aktuell da det for tiden er mye fokus på ny eller endret bruk av gater hvor det blant annet fjernes biltrafikk. Måten man utfører mobilitet i by er i sakte endring, hvordan fordeler man da arealet i gata slik at flere typer mobilitet kan utføres i gaterommet, og samtidig legger til rette for byliv? For å kunne si noe om planleggingens faglige idealer har jeg undersøkt et utvalg av klassisk litteratur innen urbanisme, bøker som har hatt stor påvirkning på arkitekter og byplanleggere gjennom mange tiår. Deres kunnskap og fokus på byer for mennesker er noe man finner igjen i mange i politiske retningslinjer for byutvikling og plandokumenter i dag. For å få en forståelse av hva et sted kan være er det nødvendig å belyse noe omkring stedsteori, mobilitetsteori, hvordan mennesker benytter seg av gata, og hvorfor man oppholder seg der. En forståelsen av hvorfor gata er et spennende sted, eller et sted som føles utrygt, gir bedre forståelse av hvilke elementer som er viktig for å oppfatte et sted som godt. Oppgaven tar for seg eksempler fra Oslo og casestudiet av Carl Berners plass ble valgt på grunn den tette sammenhengen mellom gateplanlegging og målet om å skape et bedre sted for mennesker. Stedet er et høytrafikkert gatekryss, et kollektivknutepunkt og et byrom. Ut ifra caset og kunnskapsgrunnlaget diskuteres sammenhengene og betydningen disse har for stedet, byen og fagfeltet. Det viser seg at ved å legge til rette for flere mobilitetstyper skapes en grobunn til å utvikle bylivet, men grunnlag for opphold må også være til stede. Alle steder er likevel ikke perfekte for alle, hvordan man oppfatter et sted vil være avhengig av hvem man er. Man må akseptere at noen steder kan være uperfekte ut ifra noen idealer, men derfor også attraktive på andre måter. | nb_NO |
