Kunsten å oversette kunnskap om klimatilpasning : kommunens redskaper til å møte ekstremvær
| dc.contributor.advisor | Hansen, Gro Sandkjær | |
| dc.contributor.author | Oen, Amy M.P. | |
| dc.coverage.spatial | Norway | en_US |
| dc.date.accessioned | 2020-09-29T07:14:52Z | |
| dc.date.available | 2020-09-29T07:14:52Z | |
| dc.date.issued | 2020-06 | |
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2680105 | |
| dc.description | Denne masteroppgaven fokuserer på hvordan norske kommuner kan prioritere klimatilpasningshensyn innen sine ansvarsområder. Klimatilpasning handler om å ta hensyn til dagens og framtidens klima. Dette ivaretas gjennom kommunens forvaltning av risiko for høyere havnivå, flom, skred og mer ekstremvær. Forvaltningen er et tverrfaglig samspill mellom planleggere, teknisk fagfolk og politikere som prioriterer tiltak og investeringer. For å lykkes er det et behov for å forbedre integrasjon av klimatilpasningsarbeidet i kommunen ved å anvende sektorbasert kunnskap på tvers av fag og områder. Gjennom en dokumentanalyse av 44 kommuneplanens samfunnsdeler og gruppeintervjuer med tre utvalgte kommuner er potensialet for å ivareta klimatilpasningshensyn vurdert. Tverrfaglig samarbeid er evaluert med et analyseverktøy som kombinerer to teoretiske perspektiver fra to forskjellige akademiske tradisjoner. Det ene teorien er “boundary work” som refererer til aktiviteter som formidler og oversetter kunnskap for å minimere kunnskapsgrenser mellom grupper med ulik faglig bakgrunn. Det andre perspektivet er Patrick Geddes’ byplanleggingsteorier som har fokus på at planlegging skal være både kunnskapsbasert og samordnende. Resultatene fra analysen og intervjuene indikerer at mange kommuner er i gang med å prioritere klimatilpasning, spesielt i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap og by- og stedsutvikling. Allikevel er det rom for forbedringer, særlig med tanke på å benytte synergipotensialet som finnes mellom kommunenes fagetater. Det er bevissthet om behovet for tverrfaglig arbeid for å kunne lykkes med klimatilpasning, men det er en utfordring å få dette til i praksis. Kommuneplanens samfunnsdel kan i større grad utnyttes som et prosessverktøy som synliggjør bredden i klimatilpasning på tvers av kommunens ansvarsområder. Dette er illustrert med Geddes’ Sted-Arbeid-Folk rammeverk som inngangsport til klimatilpasning og med teksteksempler fra gjeldende kommuneplanens samfunnsdel der klimatilpasning er godt integrert. Eksemplene er presentert i oppgaven som versettelsesredskaper for hvordan klimatilpasning kan fremheves og integreres i kommuneplanens samfunnsdel. På den måten løfter man problemsstillingen opp på et overordnet nivå i kommunens styringsdokumenter som kan forankre dette arbeidet både politisk og internt i kommunen. Oppgaven tar sikte på å inspirere kommuner til å styrke sitt interne tverrfaglig samarbeid for å ivareta klimatilpasningshensyn. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan vi lære av hverandres fortellinger og øke vårt språklige repertoar for å oversette kunnskap om klimatilpasning. | en_US |
| dc.language.iso | nob | en_US |
| dc.publisher | Arkitektur og designhøgskolen i Oslo | en_US |
| dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal | * |
| dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no | * |
| dc.subject | Urbanisme | en_US |
| dc.subject | Urbanism | en_US |
| dc.subject | Klima | en_US |
| dc.subject | Climate | en_US |
| dc.subject | Ekstremvær | en_US |
| dc.title | Kunsten å oversette kunnskap om klimatilpasning : kommunens redskaper til å møte ekstremvær | en_US |
| dc.type | Master thesis | en_US |
| dc.description.version | submittedVersion | en_US |
| dc.rights.holder | A.M.P. Oen | en_US |
| dc.subject.nsi | Architecture and design: 140 | en_US |
Tilhørende fil(er)
Denne innførselen finnes i følgende samling(er)
-
Urbanisme / Urbanism [22]
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal