Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWergeland, Even Smith
dc.contributor.authorBrenna, Marianne Kristin
dc.coverage.spatialSmestad, Oslo, Norgeen_US
dc.date.accessioned2020-11-24T11:47:08Z
dc.date.available2020-11-24T11:47:08Z
dc.date.issued2020-07
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2689318
dc.descriptionSmåhusområder utgjør en sentral del av Oslos bebyggelse og er en historiefortelling om byens utvikling. På 1990-tallet ble det bestemt at Oslos småhusområder skal fortettes for å imøtekomme en voksende befolkning. I år 2000 ble det vedtatt at byen skal utvikles langs banenettet, en klimavennlig måte å utvikle en by på. Bilbruken skal ned, og det skal bli enklere å velge offentlig transport, sykkel og gange. Det skal bygges høyere og tettere rundt kollektivknutepunkt langs banenettet, noe som skal gjøre at flere kan bo nær offentlig kommunikasjon. Boligområdene skal ha urbane og bymessige kvaliteter. I Kommuneplan 2015 ble småhusområder på Grefsen og Smestad definert som utviklingsområder. Småhusområdene består i all hovedsak av hjem, og forandringer som gjøres der kan oppleves som svært inngripende for de som berøres. Massiv motstand oppsto blant beboerne i de berørte områdene. Flere forhold gjorde at planene for Grefsen ble reversert, mens på Smestad, som er kasus i oppgaven, er arbeidet med ny områderegulering i gang. Kulturminneverdier er bare ett av mange temaer som skal belyses i arbeidet med en områderegulering. Byantikvaren i Oslo har gjort en kartlegging av småhusområdet på og gitt en anbefaling om hva som bør bevares for å videreføre Smestads kulturhistoriske kvaliteter og stedsidentitet. Kulturminnevernet har sine kriterier som skal oppfylles når verneverdier kartlegges. Når det er hjem det er snakk om, får også andre verdier relevans, som levekårsverdi, nabolagsverdi og affeksjonsverdi. Siden boligen er nordmenns største investeringsobjekt, og mange har det meste av formuen bundet opp i boligen, utgjør den også en betydelig økonomisk verdi. For eiendomsaktører er småhusområdene svært attraktive, og nye boliger har en betydelig omsetningsverdi. Verneverdier kan være en begrensning for utbygger, men brukt på rett måte kan de også bidra til å øke prisen på nye boliger. Samtidig kan de som sitter igjen med et verneobjekt bli bundet opp; et vernet hus i et utbyggingsområde kan være vanskelig å selge. Interessene er mange når et område som Smestad skal fortettes og verdier er i spill. Med dette som bakgrunn har jeg i denne oppgaven undersøkt hva slags verdier som finnes i Oslos småhusområder, og hvilken betydning disse får når områder skal utvikles etter prinsippene som ligger i en banebasert byutviklingsstrategi.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherArkitektur og designhøgskolen i Osloen_US
dc.subjectByutviklingen_US
dc.subjectFortettingen_US
dc.subjectSmåhusen_US
dc.subjectKulturminnevernen_US
dc.titleIkke til salgs – kampen om småhusområdenes herlighetsverdieren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionsubmittedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Arkitektur og design: 140en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel