Kompakt byutvikling kan ses som målet for planarbeider i byer og tettsteder. Kompaktbyen er en modell for utviklingen og skal balansere og ivareta bærekraften i nye prosjekter. Tema for denne oppgaven er hvordan modellen tar hensyn til det spesifikke stedet når den konkretiseres i planer om fortetting. På hvilken måte påvirker stedet planene som følger kompaktbymodellen? Analyser av steder gir begrunnelser og legitimerer valg som blir gjort av politikere og planleggere, og er dermed selv med å forme omgivelsene. Studiet tar derfor utgangspunkt i veiledere for stedsanalyser. De gir innsikt i hvordan stedet forståes etter kompaktbymodellen. Veilederne omhandler stedsanalyser både av det materielle og det sosiokulturelle stedet. De sosiale og kulturelle sidene av stedet har med økt oppmerksomhet på medvirkning og sosial bærekraft fått større oppmerksomhet som kunnskapsgrunnlag for fysiske planer. Det skaper en større kompleksitet i planarbeider som kan være utfordrende å håndtere. Oppgaven undersøker dette ved å se hvordan stedets egenart blir vektlagt i planarbeidet for sentrumsplanen for tettstedet Vestby. Empirien er sammensatt av intervjuer med aktører som har hatt påvirkning på planarbeidet, dokumenter fra planprosessen og stedets fysiske kjennetegn. Gjennom studie av empirien identifiseres stedspesifikke kjennetegn. De sorteres etter tre dimensjoner av stedet: det materielle, det aktive og det konseptuelle. Forbindelser og sammenhenger mellom disse undersøkes mot kompaktbyens veiledere og ideer. Studiet viser at en visjon om byliv knyttes til en bymessig utforming etter kompaktbyens modell. For å sikre gjennomføring blir høy arealutnyttelse og fleksibilitet i planen sett som strategiske virkemidler, som gir insitamenter for utbygging. Den fysiske stedskarakteren ses som en faktor for attraktivitet og tilhørighet, men står svakt i møte med fortetting. Det kan skyldes at bylivet kan ivareta de samme hensyn som stedskarakteren. Målet er at en studie av teori i kombinasjon med studier av et spesifikt steds planprosess, kan tilføre ny kunnskap om hvordan en bred forståelse av sted kan håndteres i planlegging.