Vi går stadig i enorme lydbilder, som gir deg rommet
Master thesis
Submitted version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3052536Utgivelsesdato
2022-12Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Denne diplomen handler om ett lydbilde som har blitt gitt tittelen: «4.40 - en romlig sekvens». Lydbildet har jeg har komponert selv.
Lydbildet etterfølges så av en lesning og tolkning av seg selv; som landskaper, rom og strukturer.
Lydbildet ble til ved at jeg tok opp lyden av 5 bygninger - alle eksisterende sentrale verk i norsk arkitekturhistorie. Av opptakenes råmateriale komponerte jeg «4.40 - en romlig sekvens».
Deretter lyttet jeg til lydbildet. Igjen. Igjen. Og igjen.
De fem sentrale verkene var som følger:
1. Nasjonalgalleriet
2. St. Hallvard kirke
3. Emanuel Vigeland museum
4. Veritas
5. Slependen stasjon
Først leste jeg lydbildet som landskap. Former, steder og farger som intuitivt resonerte med lydbildet. Så skisset jeg frem rom som jeg assosierte med spesifikke tidspunkter i lydbildet. Landskapene og rommene ble sammenfattet i en film som akkompagneres av lydbildet. Til slutt jobbet jeg frem tre modeller, som hver og en tar for seg hele lydbildet fra start til slutt. De er romlige strukturer som jeg kaller en potensiell arkitektur. Fotskrittene i lydbildet indikerte en skala og ga lydbildet en menneskelig tilnærming.
Helt til slutt finner strukturene sin plass i landskapene.
Prosessen har vært drevet av støy og stillhet, intuisjon, og en tiltro til at “man skaper så finner man”.
´Bakgrunnen for denne oppgaven er en samtale mellom arkitekt Sverre Fehn, og komponist Arne Nordheim på arkitektenes hus i 1994. Fehn sier blant annet at “vi går stadig i enorme lydbilder, som gir deg rommet”. Denne besnærende setningen har fulgt meg i arbeidet hele veien, og den fikk meg til å stille denne oppgavens spørsmål: Hvordan kan ett lydbilde generere en arkitektonisk idé, og til slutt bli ett helt prosjekt? Hvordan kan man nærme seg arkitektur gjennom ett lydbilde?
De ulike delene av prosjektet; lyden, landskapene, rommene og de tre strukturene vil til slutt informere og utfylle hverandre og i sin sammenstilling danne ett helhetlig prosjekt - selv om hver enkelt del kan leses som et selvstendig arkitektonisk arbeid i seg selv. Hva dette er, eventuelt ikke er, blir til slutt opp til lytteren og betrakteren. Prosjektet løser - og blir samtidig, seg selv.
Foruten å være en personlig tilnærming, mener jeg at dette prosjektet viser en alternativ og eksperimentell måte å generere og representere arkitektur på. Lyd er et egnet medium for å arbeide frem arkitektoniske ideer, da både arkitektur og lyd utspiller seg i tidens dimensjon.
Arkitektur er tid og bevegelse, rom og materialer som vibrerer. Som lyd.