Tilpasning eller motstand? En gjennomgang av Bærum kommunes implementering av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har påvirket kommunale planstrategier og styringsprosesser for å fremme en mer bærekraftig arealbruk. Gjennom en casestudie av Bærum kommune undersøkes samspillet mellom regional og kommunal arealplanlegging. Bærum kommune, som den mest folkerike kommunen i Akershus fylkeskommune, innehar en sentral posisjon i Osloregionen. Dette skyldes blant annet at kommunens arbeids- og boligmarked er tett integrert med hovedstadsområdet. Dermed er det grunn til å anta at Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har hatt en betydelig innvirkning på Bærum kommune og dens tilnærming til arealplanlegging. I oppgaven vurderer jeg hvordan de overordnede målene og retningslinjene i den regionale planen har blitt tolket, tilpasset og implementert av Bærum kommune. Jeg analyserer hvordan kommunens planstrategier og styringsprosesser har blitt påvirket av de regionale målene og hvordan dette har utspilt seg i praksis gjennom kommunens areal- og transportplanlegging. I besvarelsen lager jeg en systematisk oversikt over innholdet i byvekstavtaler, bymiljøpakker, byutviklingsavtaler og byutredninger. Jeg ser også på sammenhengen mellom disse. Siden det kan være vanskelig å få en oversikt over dette, håper jeg derfor denne kategoriseringen vil være til nytte for andre. Undersøkelsen avdekker en kommune som, gjennom politiske premisser, underminerer regionale målsettinger. Dette indikerer en utfordring i samspillet mellom lokale og regionale interesser, der smale kommunale prioriteringer kan stå i kontrast til bredere mål for regionen som helhet. Konsekvensen av handlinger som underminerer regionale føringer er målkonflikter og reduserte samfunnsmål. Målkonflikter oppstår når lokale interesser og prioriteringer kommer i konflikt med bredere regionale mål. Dette kan skje når en kommune prioriterer lokale interesser, på bekostning av felles mål for hele regionen. Dette kan resultere i fragmentert utvikling, ineffektiv ressursbruk og suboptimale løsninger for felles utfordringer. Ved å sette søkelys på Bærum kommune som et konkret eksempel, identifiserer jeg utfordringer, suksesser og læringspunkter knyttet til samspillet mellom regional og kommunal planlegging. Dette håper jeg vil bidra til en dypere forståelse av hvordan den regionale planen fungerer som et styringsverktøy for å fremme bærekraftig arealbruk, samt hvilken rolle kommunene spiller i denne sammenhengen.