Kvaliteter i kantsonen - en undersøkelse av bykvalitet i førsteetasjer

Abstract

I debatten om byutvikling snakkes det mye om viktigheten av aktive fasader som virkemiddel for å skape attraktive byrom. I praksis handler dette ofte om å skape byliv gjennom bruk av kommersielle funksjoner eller delvis utadrettede fellesfunksjoner for beboere. Innslag av utadrettede funksjoner på første etasje er viktig både for å skape aktive byrom, og for å gi folk nærhet til sine daglige gjøremål og dermed redusere transportbehov. I mange situasjoner i mindre byer, og utenfor bykjernen i de store byene er det imidlertid ikke næringsgrunnlag for å ha klassiske utadrettede funksjoner i alle førsteetasjer. Idealet om kompakt byutvikling og press på tomter gir allikevel relativt høy utnyttelse også i områder som ikke har grunnlag for så stort innslag av næring i første etasje. Resultatet er mange boligprosjekter som enten har parkering på bakkeplan eller boliger i første etasje, uten at utformingen av kantsonen er viet mye oppmerksomhet. Dette er gjerne områder av byene som ligger utenfor sentrumskjernen, men som allikevel preges av kompakt bybebyggelse og kvartalsstruktur. Disse utgjør en stor andel av byens gater, og utformingen av disse er viktige både for opplevelsen av å gå rundt i byen og for bokvaliteten for beboerne i byggene. De har en tendens til enten å fremstå lukkede og avvisende, eller som at man kommer alt for tett på den private sfæren. Selv i situasjoner hvor det er forsøkt å lage en buffersone, eller overgangssone mellom privat og offentlig, fremstår denne i mange tilfeller som lite attraktiv. Samtidig vet vi intuitivt hvilke gater vi liker å oppholde oss i, og liker å gå gjennom. Vi velger noen gater fremfor andre når vi skal fra A til B, og mens vi helst unngår andre. Oppgaven ser på hva det konkret er som bidrar til å skape bymessighet med utgangspunkt i første etasje. Det er der bygget møter oss i øyehøyde, det er gatens offentlige ansikt, og det er gjennom fasaden at bygningen interagerer med byen. Det er mange grunner til at aktiviteten på gateplan er en annen nå enn den var for 50 eller 100 år siden. Vi bor i et mer individualisert samfunn, hvor siste nytt ikke lenger utveksles hos slaktere, men via sosiale medier og ny vinterkåpe kan kjøpes på nett heller i den lokale klesbutikken. Denne oppgaven tar for seg hvilke parametere som påvirker vår opplevelse av gaterommet, og hva det er som gjør at enkelte gater oppleves som mer attraktive enn andre. Studiene gjøres med utgangspunkt i litteratur fra kognitiv psykologi om hvordan mennesker opplever sine omgivelser, teorier fra arkitekter hva som skaper gode byer, samt egne erfaringer som arkitekt og observasjoner gjennom byvandringer. Oppgaven ser også på hvordan utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate har endret seg fra den historiske kvartalsstrukturen, gjennom modernismen til dagens kompaktbyideal. Oppgavens empiridel tar for seg tre historiske gater og tre samtidige gater. Historisk har overgangen mellom bolig og gate vært utformet på ulike måter, og den historiske konteksten er viktig for å forstå utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate. Historiske relasjoner kan gi viktige lærdommer for å utvikle fremtidens byer.

I debatten om byutvikling snakkes det mye om viktigheten av aktive fasader som virkemiddel for å skape attraktive byrom. I praksis handler dette ofte om å skape byliv gjennom bruk av kommersielle funksjoner eller delvis utadrettede fellesfunksjoner for beboere. Innslag av utadrettede funksjoner på første etasje er viktig både for å skape aktive byrom, og for å gi folk nærhet til sine daglige gjøremål og dermed redusere transportbehov. I mange situasjoner i mindre byer, og utenfor bykjernen i de store byene er det imidlertid ikke næringsgrunnlag for å ha klassiske utadrettede funksjoner i alle førsteetasjer. Idealet om kompakt byutvikling og press på tomter gir allikevel relativt høy utnyttelse også i områder som ikke har grunnlag for så stort innslag av næring i første etasje. Resultatet er mange boligprosjekter som enten har parkering på bakkeplan eller boliger i første etasje, uten at utformingen av kantsonen er viet mye oppmerksomhet. Dette er gjerne områder av byene som ligger utenfor sentrumskjernen, men som allikevel preges av kompakt bybebyggelse og kvartalsstruktur. Disse utgjør en stor andel av byens gater, og utformingen av disse er viktige både for opplevelsen av å gå rundt i byen og for bokvaliteten for beboerne i byggene. De har en tendens til enten å fremstå lukkede og avvisende, eller som at man kommer alt for tett på den private sfæren. Selv i situasjoner hvor det er forsøkt å lage en buffersone, eller overgangssone mellom privat og offentlig, fremstår denne i mange tilfeller som lite attraktiv. Samtidig vet vi intuitivt hvilke gater vi liker å oppholde oss i, og liker å gå gjennom. Vi velger noen gater fremfor andre når vi skal fra A til B, og mens vi helst unngår andre. Oppgaven ser på hva det konkret er som bidrar til å skape bymessighet med utgangspunkt i første etasje. Det er der bygget møter oss i øyehøyde, det er gatens offentlige ansikt, og det er gjennom fasaden at bygningen interagerer med byen. Det er mange grunner til at aktiviteten på gateplan er en annen nå enn den var for 50 eller 100 år siden. Vi bor i et mer individualisert samfunn, hvor siste nytt ikke lenger utveksles hos slaktere, men via sosiale medier og ny vinterkåpe kan kjøpes på nett heller i den lokale klesbutikken. Denne oppgaven tar for seg hvilke parametere som påvirker vår opplevelse av gaterommet, og hva det er som gjør at enkelte gater oppleves som mer attraktive enn andre. Studiene gjøres med utgangspunkt i litteratur fra kognitiv psykologi om hvordan mennesker opplever sine omgivelser, teorier fra arkitekter hva som skaper gode byer, samt egne erfaringer som arkitekt og observasjoner gjennom byvandringer. Oppgaven ser også på hvordan utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate har endret seg fra den historiske kvartalsstrukturen, gjennom modernismen til dagens kompaktbyideal. Oppgavens empiridel tar for seg tre historiske gater og tre samtidige gater. Historisk har overgangen mellom bolig og gate vært utformet på ulike måter, og den historiske konteksten er viktig for å forstå utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate. Historiske relasjoner kan gi viktige lærdommer for å utvikle fremtidens byer.