Trekirkene før stavkirkene : en undersøkelse av planlegging og design av kirker før ca år 1100

Abstract

Undersøkelsen er et bidrag til forståelsen av oppgaven byggerne sto overfor ved reisning av de tidligere trekirkene i Norge og hvordan de løste dette oppdraget. Forskere har gjennom mer enn 160 år lagt frem opphavsteorier om de tidlige kirkene, ofte basert på sammenligning av ytre former. Denne avhandlingen tar sitt utgangspunkt i overføring av kunnskap om de konstruktive og rituelle handlingene i design- og planleggingsprosessen som kan ha ført frem til ønsket form. Kildene som har blitt brukt er feltmateriale som viser spor etter bygninger med jordgravde stolper av antatte kirkelige bygninger, bygningsrester og skriftlige omtaler fra før ca. år 1100. Det blir pekt på at Kirken hadde en etablert praksis for overføring av kunnskapom alle sider ved tro og trospraksis ved kristningen av Norge og at noe av dette må ha omfattet bygninger for trospraksis. Den internasjonale kirkelige byggetradisjonen med sine intensjoner påviket måten byggerne løste oppdraget på ut fra den lokale byggesikken. Kunnskapen om kirkebygging kan sees på som en tilnærmet normativ, handlings- eller praksisbasert designmetode. Byggernes systematiske tankegang ble ikke nedskrevet og er i dag svært vanskelig å rekonstruere, men det er mulig å ane konturene av den akkumulerte erfaringen både i de skriftlige kildene og i det dokumenterte feltmaterialet. Felles mål og forhold i noen av de undersøkte planene kan være en viktig del av denne kunnskapen. De tentative svarene i denne undersøkelsen åpner for en videre undersøkelse av design og planlegging av trekirkene i Norge fra etter ca. år 1100.