Byutvikling i dag skjer i stor grad gjennom revitalisering og transformasjon av allerede utbygde byområder. Overgangen til å planlegge i områder hvor det finnes fysiske strukturer og nettverk av ulike aktører fra før av har gitt behov for en mer strategisk tilnærming. Kombinert med faktorer som økonomiske nedgangstider har denne overgangen også ført til økt bruk av midlertidighet som strategisk og taktisk virkemiddel. Men selv om temporær bruk har fått større plass i byutvikling og byteori er det behov for mer kunnskap om hvordan midlertidig aktivitet kan påvirke langsiktige planer. Temaet for denne oppgaven er hvordan midlertidig aktivisering kan bidra til bærekraftig utvikling. Jeg tar utgangspunkt i Romsås senter, et nærsenter i drabantbyen Romsås. Som del av Groruddalssatsingen 2017-2026 gjennomfører Oslo kommune et områdeløft på Romsås - en ekstraordinær innsats for å styrke nærmiljøet. Samtidig er en mer langsiktig arealutvikling på trappene. Senterområdet ligger inne i kommuneplanen for Oslo som utviklingsområde i ytre by. Romsås senter oppleves som et utrygt sted og en negativ belastning på nærmiljøet. Det er på grunn av sammensatte utfordringer med både sosialt liv og fysisk form. En komplisert eierstruktur legger begrensninger på bruk og utvikling. Disse egenskapene ved senteret gjør det nødvendig med en strategisk tilnærming for å få til endringer. Ved å se på teorier om taktikk, strategi og midlertidighet i byrom gir denne oppgaven et grunnlag for hvordan Oslo kommune og andre aktører kan jobbe med utvikling av senteret basert på lokale behov. Ut fra en analyse av fysiske og sosiale sider ved senteret har jeg skilt ut fire hovedtemaer som både utfordringer og anbefalinger knyttes til: Senteret som møteplass, trygghet og tilgjengelighet, kommunale boliger og senterets eierskap. For å arbeide med disse temaene anbefaler jeg at Oslo kommune tar en aktiv rolle, både gjennom strategisk bruk av kommunens eget mulighetsrom og som tilrettelegger for taktisk, midlertidig aktivitet. Strategi og taktikk er begreper som kan brukes til å diskutere makt og roller i byutviklingen. Begrepene kan også brukes til å beskrive med et metodeperspektiv hvordan midlertidighet brukes i byplanlegging. Begge disse innfallsvinklene er viktige for å forstå overgangen fra temporær til langsiktig bruk bedre, og begge perspektivene må være med for å komme nærmere en utvikling av Romsås senter som styrker lokalsamfunnet.