Denne oppgaven undersøker den kompakte byen som byideal og viser hvordan dette idealet er i endring. Dette gjøres gjennom en casestudie av byutviklingen på Kaldnes i Tønsberg. Kaldnes er valgt da det er et stort transformasjon- og fortettingsprosjekt der deler er bygget ut mens en stor del fortsatt er under planlegging. Casestudien analyserer hvilke intensjoner om kompaktby som kommer til syne i plan- og politisk prosess og hvordan den kompakte byen kommer til uttrykk som fysisk resultat, som byform i Tønsberg og Kaldnes. Jeg har valgt ut fire temaer ved den kompakte byen hentet fra kompaktby-teori; Byform, bymessighet, identitet og bærekraftig transport. Temaene identifiserer ulike tilnærminger til hva en kompaktby er og strukturerer det teoretiske tilfanget i oppgaven. Temaene fungerer også som redskap for analysene av casestudiet og inn i drøftingen. Funn fra casestudien viser tydelige endringer i noen aspekter ved den kompakte byen som byideal de siste to tiår. For det første har det blitt et større fokus på mennesket og menneskelig aktivitet, hvor arkitekturen i større grad diskuteres som ramme for menneskelig aktivitet. For det andre vektes natur og landskap tyngre enn før, både med tanke på å etablere nye grøntarealer og å ivareta eksisterende miljøgoder. For det tredje søker nye prosjekter i større grad, med bebyggelsestruktur og byrom, å skape kontinuitet og sammenheng med sine omgivelser. Der man tidligere ønsket et tydelig skille og en kontrast, jobber man nå mer med en tilpasning. Med ønsket om å skape kontinuitet kommer det også et større behov for å se prosjektene i større sammenhenger og i hvilken grad transformasjonsprosjekter bygger opp om det eksisterende sentrum. Prosjektet må sees i sammenheng med resten av byen. Det har i tillegg blitt et større fokus på sosial bærekraft og med dette, i hvilken grad prosjektet tilfører nye tilgjengelige fellesgoder og offentlige byrom.