Bærekraftig byutvikling handler om å utvikle byer og lokalsamfunn som ivaretar og balanserer alle de tre bærekraftsdimensjonene — miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Gjenbruk av eksisterende bygninger og sirkulærøkonomiske prinsipper er derfor viktig for en klima- og miljøvennlig byutvikling ettersom det blant annet vil kunne redusere avfall, forurensning og klimagassutslipp. Men kan eksisterende bygninger også bidra til sosial bærekraft i byutviklingen? Jeg tar i masteravhandlingen for meg denne aktuelle utfordringen ved å se på hvordan en «tabula plena-urbanisme», som tar utgangspunkt i bygninger som allerede finnes, kan bidra til sosial bærekraft i byutviklingen. Jeg tar for meg temaet ut ifra følgende problemstilling: Hvordan kan eksisterende bygninger bidra til sosial bærekraft i byutviklingen gjennom faktorer som bruk, prosess og stedsidentitet? Temaet drøftes med utgangspunkt i to prosjekter i byutviklingsprosjektet Hovinbyen i Oslo: Petersborghuset på Ensjø, som er blitt et nabolagshus, og PEX-tårnet på Haraldrud, som er en midlertidig kulturarena. Urbanisme er et tverrfaglig fagområde, og jeg trekker veksler på sosiologiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger, så vel som arkitektur- og kulturminnefaglige. Jeg bygger drøftingen min blant annet på forståelsen av byen som både «urbs» og «civitas», og jeg trekker inn tilpasset gjenbruk, eksperimentell bevaring og sirkulær økonomi. Avhandlingen er et bidrag til mer kunnskap om den sosiale bærekraftsdimensjonen ved at den tar opp hvordan eksisterende bygninger kan bidra til sosial bærekraft i byutviklingen gjennom faktorer som bruk, prosess og stedsidentitet. På den måten er ønsket å bidra til en bredere forståelse av hva som kan bidra til sosial bærekraft.